I Murau krysser både jernbanen og en gangbro av tre den samme elva som byen har fått navn etter. Ovenfor ligger gamle gater og et slott; like ved brygges det fortsatt øl som er kjent langt utenfor distriktet. Den lille byen i Steiermark viser hvordan skog, vann og håndverk blir til næring, ikke bare til landskap.
En middelalderlig markedsby, ikke en romersk grunnleggelse
En kronologi fra Historisk forening for Steiermark nevner en borg ved Muorowe i 1250 og markedsrettigheter gitt av Otto II av Liechtenstein i 1298. Dette er dokumenterte middelalderhendelser, ikke bevis på en antikk eller romersk grunnleggelse. Kilden daterer også innvielsen av St. Mattheus-kirken til 1296 og Anna Neumanns overtakelse av Murau-godset til 1574. Fra 1628 erstattet dagens slott en eldre borg. Sammenhengen mellom elva, markedsplassen og borgen blir tydeligere når du går gjennom gatene.
Bryggeriets egen historiske framstilling skiller mellom tidlig brygging og dagens bryggeri: bryggere er dokumentert i Murau i 1441, mens produksjon i det nåværende bygget skal ha begynt rundt 1495, med noe usikkerhet. Skogbruk og turisme hører også til regionens økonomi. Den regionale turistinformasjonen kaller Murau «Østerrikes trehovedstad» og omtaler tre- og energiprosjekter. Det er et markedsføringsuttrykk, ikke en statistikk over alle arbeidsplasser. Vannkraftverket i Murau åpnet i 1908, hovedsakelig for å forsyne bryggeriet med strøm; her ble elva direkte knyttet til industrien.
Med tog til byen, videre til fots
Statistik Austria oppga 3 337 innbyggere i kommunen 1. januar 2026, ikke bare i gamlebyen. Fra Graz eller Klagenfurt går ÖBB-linje 600 til Unzmarkt. Den regionale reiseguiden viser videre forbindelse med Murtalbahn R81 eller buss 890/892 til Murau stasjon. Sjekk korrespondanser og eventuelle ruteendringer. Fra stasjonen går du over Mursteg, en gangbro i tre som sto ferdig i 1995, og opp fra Schillerplatz forbi bryggeriet mot gamlebyen og slottet. Den moderne brua viser dalens materialbruk før du kommer til middelalderbygningene.